Markedsøkonomi vs. subsidiert økonomiEsel lever i 27 til 40 år. De første store subsidiene til solcelleanlegg ble innført i 1990, så det er helt klart at eselet for solcellesubsidiene kan dø når som helst.
I forrige uke fikk jeg vite at Nepal har 76 % nyregistreringer av elbiler. Hvordan det? Norge sa at våre innbyggere bør kjøre med billig strøm fra vannkraft, da blir det mer olje til overs for eksport. Nepal mener at våre innbyggere bør kjøre med billig vannkraft, slik at import av bensin og diesel ikke lenger ødelegger vår ekstremt negative handelsbalanse.
Men hvordan ser dette ut i avsidesliggende landsbyer som ikke er koblet til det generelle strømnettet? Lokale strømnett som er bra for belysning og vaskemaskiner, men hvor du ikke kan koble til en 1 MW hurtiglader for lastebiler. Derfor har jeg analysert dette med simuleringsprogramvaren min og timesestimatene fra EU photovoltaic calculator fra 2005 til 2023. Diagram over solutbyttet i Katmandu. Fra venstre til høyre de 365 dagene i året, fra bunn til topp utbyttet. Linje 1 betyr 1 kWh utbytte for 1 kW topp solcelleanlegg. Regntiden fra juni til september er tydelig å se. Det er fire grunner til å lagre strøm:
Vanligvis hadde Power to Methanol mellom 4000 og 5000 fullasttimer, avhengig av utnyttelsen av hurtigladerne. Om natten forsynes Power to Methanol med strøm fra batteriene. Dette burde vel være verdifull informasjon for alle institusjoner som er involvert i kraft til metanol? Noen telefonsamtaler senere måtte jeg erkjenne forskjellen på markedsøkonomi og subsidieøkonomi da jeg analyserte årsaken til den totale mangelen på interesse: De beste aktørene i markedsøkonomien leter etter hull i markedet, fremtidige trender, de første lønnsomme bruksområdene for ny teknologi. Markedsøkonomiens toppaktører er som Pelé, som ser keeperen for langt fremme og scorer fra midtlinjen, som Maradona, som spilte rundt motstanderlaget ved avspark som om det var pensjonister med gangstativ på banen. I markedsøkonomien må man sammenligne Pelé og Maradona med Elon Musk og Wang Chuanfu (grunnleggeren av BYD). Motstanderen er fossilindustrien, og de leter etter hull der de kan slå til med suksess. Elon Musk fant dette gapet i 2012 med luksusbilen Tesla S, Wang Chuanfu i 2010 med elbilen BYD e6 og elbussen K9. Så det er ikke "Hurra, vi bygger en elbil", men "Hvilken elbil kan for første gang tjene penger i forhold til fossilbilkonkurransen?".
Subsidieøkonomien ser helt annerledes ut: Staten ønsker å subsidiere et prosjekt: "Hurra, vi har funnet et dukat-esel!". En stat drømmer for eksempel om at alle skip og fly skal forsynes av kraft-til-metanol-anlegg. Jeg ble fortalt om hundrevis av kvadratkilometer med anlegg i ørkenen der metanol skal produseres med solenergi for å drive skip og fly. Studier av de første kommersielt levedyktige kraft-til-metanol-anleggene? Ingen interesse overhodet, eselet vil ha gigantiske visjoner langt frem i tid og ingen første lønnsomme anvendelser her og nå. Hva er forskjellen? Med disse hundrevis av kvadratkilometer med syn må hele kostnaden fordeles på metanolen som produseres, og så kommer transportkostnadene til forbrukeren. Men disse hurtigladingsanleggene utenfor nettet er helt annerledes: Her beregnes bare prisen på kraft-til-metanol-systemet sammenlignet med kjøp av bensin, diesel eller metanol for å kunne opprettholde driften med en generator på dager med lav avkastning. Solcellene og batteriet er der uansett. Med strøm til metanol er det bare den ellers ubrukelige overskuddsstrømmen som utnyttes. Med 100 000 euro for 100 kW metanolkraft med 50 % virkningsgrad ville jubelen vært stor: 5 000 fullasttimer per år × 20 år × 100 kW × 50 % virkningsgrad delt på en innkjøpspris på 100 000 euro blir bare 2 øre per kWh kjemisk energikilde.
Å gjøre seg avhengig av et ducati-esel med høye til urealistiske visjoner er svært risikabelt. Regjeringen kan endre og avbryte dette prosjektet: en hard krasjlanding. Noen ganger er subsidier nødvendige, men det viktigste spørsmålet er alltid: Om hvor mange år kan produktet overleve på det frie markedet? Da innmatingstariffene ble kuttet radikalt i Tyskland i 2013, var solcelleindustrien bare noen få år unna bred lønnsomhet på det frie markedet, men bare i kombinasjon med batterier for å foredle flatt strøm til toppstrøm. Allerede i 2012 var det tydelige solcelledaler på spotmarkedet med priser under 1 cent/kWh midt på dagen. Når spotmarkedsprisen faller betydelig midt på dagen, kalte jeg det først en soldipp, så en soldal og senere til og med en solkløft: Det er de høye fjellene med 20 cent/kWh om morgenen og kvelden, og innimellom dette bratt skrånende, dype juvet med -20 cent/kWh. I 2022 økte Scholz-regjeringen innmatingstariffene for solcellestrøm i Tyskland betydelig. I dag ser vi katastrofen: stadig flere dager med negative spotmarkedspriser. I Tyskland betales differansen mellom spotmarkedsprisen og EEG-innmatingstariffen av skattebetalerne via EEG-tillegget. Hva vil skje med den tyske solcellebransjen hvis det snart ikke blir flere innmatingstariffer? Denne bransjen eksisterer i tryggheten av statlige subsidier: Hvis kunden får så og så mange øre i innmatingstariff, kan vi selge systemet til den prisen. Jeg snakket med noen få solselskaper, hvorav noen ble aksjonærer, flertallet sa: "Hva er det for en galning som snakker om det frie markedet? Vi trenger det ikke, vi har EEG", og noen hatet meg som pesten. Enhver tanke om den begrensede levealderen til et dukat-esel har blitt undertrykt: esler lever i 27 til 40 år. De første store subsidiene til solcelleanlegg ble innført i 1990, så det er helt klart at eselets liv kan ta slutt når som helst. Til tross for alle advarslene: Solcelleindustrien står nå overfor en ny katastrofe etter 2013.
Målet var klart allerede i 2019: å generere fortjeneste på spotmarkedet ved å konvertere solenergi til toppstrøm via batterier. Energiinntekter i stedet for energiutgifter som en revolusjon innen boligfinansiering: Hvis forskjellen mellom energiutgiftene i et konvensjonelt hus og energiinntektene fra spotmarkedet i et GEMINI Next Generation-hus er 600 euro per måned, kan dette brukes til å nedbetale et boliglån på 150 000 euro.
 Salzburgs sludd vs. regntiden i Katmandu: Salzburg er en veldig solrik by
Vi skal presentere en poster på det sentrale årsmøtet for energiomstilling i og fra regionene 7. til 9. oktober 2025 | forumKloster, Gleisdorf.
Jeg har på ImmobilienScout24.at søkte etter eiendommer på 350 m² eller mer. Det er 25 oppføringer på hver resultatside. Jeg gikk gjennom de første 19 sidene og fant 55 egnede tomter. Utvalgskriteriene var egnethet for boligbygging og mindre enn 200 euro per kvadratmeter. Noen av tomtene var på opptil 6500 kvadratmeter og egnet for 10 hus. Bare én tomt lå i delstaten Salzburg, og ingen i Tyrol eller Vorarlberg. Altså nesten bare Oberösterreich, Niederösterreich, Burgenland, Steiermark og Kärnten. Boligene varierer i størrelse fra 56 m², som passer for et pensjonistpar, til 118 m² for en stor familie. Med 2 til 4 rom er det 56 m² til 97 m². Med 4 til 6 rom er det 89 m² til 118 m². Selve husene har mellom 33 kW og 55 kW solcelleanlegg. Hvis prototypen kan finansieres raskt nå, vil det være mulig å kompensere for den enorme forsinkelsen forårsaket av ape-affæren med de sjeldne øglene: Prototype i slutten av 2025, serieproduksjon fra høsten 2026. Et enkelt regneeksempel: Hva er en aksje verdt hvis en selskapsverdi på 300 millioner kroner deles inn i 150 000 aksjer?
Netto nullutslipp betyr å redusere klimagassutslippene til et nivå som naturen antas å kunne absorbere i lang tid fremover. For de rike betyr dette Opprettholde fattigdom, skape fattigdom, slik at det blir nok utslippsrettigheter igjen til de rike. Se arkitekten og hennes mening om at afrikanere ikke trenger veier.
Å rense planeten tilbake til 350 ppm CO2 betyr rundt 47 000 TWh strøm for å filtrere 1 ppm CO2 fra atmosfæren og resirkulere den til karbon og oksygen. Hvem har råd til det? Bare en rik menneskehet, 10 milliarder mennesker i velstand, kan gjøre det. En million km² med energioptimaliserte bosetningsområder forventes alene å kunne bidra med 150 000 TWh av den elektrisiteten som kreves for global velstand og planetarisk restaurering.
Det handler ikke om hvorvidt aksjene vil være verdt 100 ganger eller 1000 ganger mer om 20 år, eller om de bare vil være verdt noen få øre. Det handler om fremtiden for oss alle. Blir det et stort oppgjør mellom økofascismen og gårsdagens fossiler, eller vil det være mulig å overvinne de dype skillelinjene i samfunnet og inspirere tilhengere på begge sider til et nytt stort mål? Global velstand og planetarisk opprydding i stedet for å redde Restrict-avståelse og klimakatastrofe eller peak oil og litt mer klimakatastrofe. Begge sider må overbevises om at de ikke har noen løsning som er i nærheten av å være levedyktig. På den ene siden må det påvises at netto nullutslipp er et helt utilstrekkelig mål, og at målet i stedet må være en planetarisk opprydding tilbake til 350 ppm CO2. På den andre siden må det vises at solenergi muliggjør en høyere levestandard enn fossil energi. Det handler om overlevelse! Den sosiale situasjonen i 2025 sammenlignet med 2005, ekstrapolert til 2045, er en skrekkverden! Hvis vi lykkes og aksjene dine er verdt 100 ganger mer, er dette bare et tillegg til alle de andre prestasjonene. En ny aksjonær sa "Jeg med min svært beskjedne investering", men 400 euro ganger 1 000 euro er også 400 000 euro for alle investeringer frem til prototypen ble laget. Det finnes et belønningsprogram for å anbefale aksjen til andre. To av de nye aksjonærene har blitt aksjonærer som følge av dette belønningsprogrammet. Her er detaljene.
Situasjonen har endret seg fundamentalt siden dette selskapet besøkte Slovakia. Nødvendig investeringsvolum er redusert med rundt 90 %. Tiden frem til et salgbart produkt er forkortet med rundt ett år. Reduksjonen på 90 % i investeringsvolum gjør også at hver aksjonær sitter igjen med betydelig flere aksjer. Aksjekursen løftes nå mot våre mål ved hver milepæl. Disse milepælene kan skje på alle områder: Finansielle, nye aksjonærer, nye muligheter til å tiltrekke seg nye aksjonærer. Kontrakter for å bygge prototypen, flere hus og boligfelt. Samarbeid for realisering. Innkjøp, ankomst og testing av viktige tekniske komponenter. |
