Vindkraftanbud i Nordsjøen mislyktesDet ville være logisk å annonsere de aller beste stedene først. Deretter litt dårligere steder og så enda dårligere steder. Men et hopp fra 4500 fulllasttimer ned til 3000 fulllasttimer?Tirsdag var det foredrag i Pleyel kultursenter i Ruppersthal. Foredraget var delt inn i 3 seksjoner. Den andre delen var: Solkraft og lagringsteknologi. Trenger vi vindkraft? 
Video og last ned PDF her.
Spørsmål til Grok: Årsaker til at vindkraftanbudet i Nordsjøen mislyktes. Svar fra Grok: At vindkraftanbudet for to havvindparker i Nordsjøen (N-10.1 og N-10.2) med en kapasitet på 2,5 gigawatt i august 2025 mislyktes, kan tilskrives flere årsaker som bransjeorganisasjoner, eksperter og Økonomidepartementet har oppgitt: Høy investeringsrisiko og giftige rammevilkår: De gjeldende lovkravene og auksjonsutformingen tvinger investorene til å bære en høy og uoverskuelig risiko, særlig på grunn av svingende strømpriser og økende byggekostnader. Den tyske foreningen for offshore vindenergi (BWO) beskriver investeringsvilkårene som "giftige" og snakker om en "fiasko med en kunngjøring". Mangel på differansekontrakter (CfD-er): Bransjen etterlyser bilaterale differansekontrakter (CfD-er) som beskytter investorer mot lave strømpriser og forbrukere mot høye priser. Uten slike kontrakter forblir lønnsomheten usikker, noe som avskrekker investorer. Ifølge BWO kan CfD-er redusere produksjonskostnadene med opptil 30 %. Geologisk og geografisk risiko: Områdene som er lagt ut på anbud, har større vanndybder, noe som kan sette stabiliteten i fundamentet i fare og føre til høyere byggekostnader. Forbundsøkonomiminister Katherina Reiche pekte på denne risikoen som en mulig avskrekkende faktor. Lavt vindutbytte på grunn av skyggeeffekter: Den tette utbyggingen av vindmølleparker i Nordsjøen fører til såkalte skyggeeffekter, der vindturbinene tar vindenergi fra hverandre. Ifølge Fraunhofer-instituttet IWES tilbyr områdene N-10.1 og N-10.2 bare rundt 3000 fullasttimer per år, sammenlignet med opptil 4500 på andre områder, noe som reduserer den økonomiske effektiviteten. Uattraktive kraftkjøpsavtaler: I tider med negative strømpriser er kundene mindre villige til å inngå langsiktige kraftkjøpsavtaler, noe som setter kontantstrømmen til prosjektene i fare. Dette øker usikkerheten for investorene, ettersom de må markedsføre den produserte strømmen direkte. Geopolitisk og økonomisk usikkerhet: Flaskehalser i forsyningskjeden, stigende råvarepriser og geopolitiske spenninger øker kostnadene og risikoen ved offshoreprosjekter. Disse faktorene gjør investeringer mindre attraktive. Mangelfullt auksjonsdesign: Ifølge bransjeorganisasjonene tar ikke dagens auksjonsdesign tilstrekkelig hensyn til den økte risikoen. Kvalitative kriterier, som andelen fornybar energi eller tidlig informasjon om energikjøpsavtaler, er vanskelige å oppfylle og øker usikkerheten. BWO etterlyser mer realistiske tidsfrister og en reform av loven om vindenergi til havs (WindSeeG). Sammenligning med andre land: Lignende problemer oppstod i Danmark, der en offshore-anbudskonkurranse også endte uten noen bud. Etter en slik fiasko tilpasset Storbritannia sin auksjonsdesign, noe som kan tjene som en modell for Tyskland. Bransjen advarer om at ytterligere anbud kan mislykkes uten reformer, noe som vil sette energiomstillingen i fare. Det føderale nettverksbyrået planlegger å legge områdene ut på anbud igjen i juni 2026, men da på vilkår for områder som ikke har blitt forhåndsinspisert sentralt, for å redusere kostnadene.
"Bransjen etterlyser bilaterale differansekontrakter (CfD)", det vil si at bransjen etterlyser markedsvridninger mot markedsvridningen om at strøm fra EEG-anlegg må tilbys til enhver pris, inkludert negative priser. La oss tenke oss at jordbær koster 1 euro per kg i juni og 10 euro per kg i desember. Nå kommer noen med CfD-er: 3 euro om sommeren og 8 euro om vinteren. Det er helt idiotisk å prøve å kompensere det ene tullet med det andre tullet. Den eneste virkelige løsningen er å lagre strømmen. Dette bringer oss tilbake til den store sabotasjehandlingen mot energiomstillingen: Graichen fra AGORA Energiewende brakte i september 2014 i mange massemedier: Vi trenger ikke lagring av strøm for energiomstillingen før om 20 år.
Det ville være logisk å annonsere de aller beste stedene først. Deretter litt dårligere steder og så enda dårligere steder. Men et hopp fra 4500 fullasttimer ned til 3000 fullasttimer? Ingen tilbud, så leverandørene ser ingen mulighet til å tjene penger på å selge strøm på det åpne markedet. Dette står i sterk kontrast til neste generasjons GEMINI-hus, som har som mål å revolusjonere boligfinansieringen ved å generere energiinntekter i stedet for energiutgifter. Med "jord for energi"-prinsippet er det til og med mulig å oppnå strømpriser som bidrar til at energiintensiv industri konverterer fra forbrenning til elektrisitet: Staten får strøm som leieinntekt og kan selge denne strømmen billig til energiintensiv industri. Det sentrale spørsmålet i all planlegging for energiomstillingen må være: Kan energiintensiv industri drives med den? De viktigste energiintensive industriene er: Aluminium, sement og betong. Når det gjelder aluminium, vil bare noen få øre lavere strømpriser gjøre det lønnsomt å transportere det halve verden rundt. Men på grunn av transportkostnadene er det fornuftig med en lokal stål- og sementindustri selv med litt mindre gunstige strømkostnader. Et eksempel på overgang fra forbrenning til elektrisitet: LEUBEs sementfabrikk produserer 500 000 tonn sement med 110 GWh elektrisitet og 400 GWh varme. Hvis vi skulle gå over fra forbrenning til elektrisitet, ville det bli 360 GWh elektrisitet. Mengden tilgjengelig strøm og strømprisen må være egnet for en slik omlegging.
Jeg har på ImmobilienScout24.at søkte etter eiendommer på 350 m² eller mer. Det er 25 oppføringer på hver resultatside. Jeg gikk gjennom de første 19 sidene og fant 55 egnede tomter. Utvalgskriteriene var egnethet for boligbygging og mindre enn 200 euro per kvadratmeter. Noen av tomtene var på opptil 6500 kvadratmeter og egnet for 10 hus. Bare én tomt lå i delstaten Salzburg, og ingen i Tyrol eller Vorarlberg. Altså nesten bare Oberösterreich, Niederösterreich, Burgenland, Steiermark og Kärnten. Boligene varierer i størrelse fra 56 m², som passer for et pensjonistpar, til 118 m² for en stor familie. Med 2 til 4 rom er det 56 m² til 97 m². Med 4 til 6 rom er det 89 m² til 118 m². Selve husene har mellom 33 kW og 55 kW solcelleanlegg. Hvis prototypen kan finansieres raskt nå, vil det være mulig å kompensere for den enorme forsinkelsen forårsaket av ape-affæren med de sjeldne øglene: Prototype i slutten av 2025, serieproduksjon fra høsten 2026. Et enkelt regneeksempel: Hva er en aksje verdt hvis en selskapsverdi på 300 millioner kroner deles inn i 150 000 aksjer?
Netto nullutslipp betyr å redusere klimagassutslippene til et nivå som naturen antas å kunne absorbere i lang tid fremover. For de rike betyr dette Opprettholde fattigdom, skape fattigdom, slik at det blir nok utslippsrettigheter igjen til de rike. Se arkitekten og hennes mening om at afrikanere ikke trenger veier.
Å rense planeten tilbake til 350 ppm CO2 betyr rundt 47 000 TWh strøm for å filtrere 1 ppm CO2 fra atmosfæren og resirkulere den til karbon og oksygen. Hvem har råd til det? Bare en rik menneskehet, 10 milliarder mennesker i velstand, kan gjøre det. En million km² med energioptimaliserte bosetningsområder forventes alene å kunne bidra med 150 000 TWh av den elektrisiteten som kreves for global velstand og planetarisk restaurering.
Det handler ikke om hvorvidt aksjene vil være verdt 100 ganger eller 1000 ganger mer om 20 år, eller om de bare vil være verdt noen få øre. Det handler om fremtiden for oss alle. Blir det et stort oppgjør mellom økofascismen og gårsdagens fossiler, eller vil det være mulig å overvinne de dype skillelinjene i samfunnet og inspirere tilhengere på begge sider til et nytt stort mål? Global velstand og planetarisk opprydding i stedet for å redde Restrict-avståelse og klimakatastrofe eller peak oil og litt mer klimakatastrofe. Begge sider må overbevises om at de ikke har noen løsning som er i nærheten av å være levedyktig. På den ene siden må det påvises at netto nullutslipp er et helt utilstrekkelig mål, og at målet i stedet må være en planetarisk opprydding tilbake til 350 ppm CO2. På den andre siden må det vises at solenergi muliggjør en høyere levestandard enn fossil energi. Det handler om overlevelse! Den sosiale situasjonen i 2025 sammenlignet med 2005, ekstrapolert til 2045, er en skrekkverden! Hvis vi lykkes og aksjene dine er verdt 100 ganger mer, er dette bare et tillegg til alle de andre prestasjonene. En ny aksjonær sa "Jeg med min svært beskjedne investering", men 400 euro ganger 1 000 euro er også 400 000 euro for alle investeringer frem til prototypen ble laget. Det finnes et belønningsprogram for å anbefale aksjen til andre. To av de nye aksjonærene har blitt aksjonærer som følge av dette belønningsprogrammet. Her er detaljene.
Situasjonen har endret seg fundamentalt siden dette selskapet besøkte Slovakia. Nødvendig investeringsvolum er redusert med rundt 90 %. Tiden frem til et salgbart produkt er forkortet med rundt ett år. Reduksjonen på 90 % i investeringsvolum gjør også at hver aksjonær sitter igjen med betydelig flere aksjer. Aksjekursen løftes nå mot våre mål ved hver milepæl. Disse milepælene kan skje på alle områder: Finansielle, nye aksjonærer, nye muligheter til å tiltrekke seg nye aksjonærer. Kontrakter for å bygge prototypen, flere hus og boligfelt. Samarbeid for realisering. Innkjøp, ankomst og testing av viktige tekniske komponenter. |
