Sokkedukkespill i EULa oss se på EU, når sokkedukkespill med frivillige organisasjoner blir sett på som en løsning på problemet. "Vi betaler dere for å saksøke selskaper".Hvordan planlegger du overgangen til fornybar energi? Her er min historie om det. Først og fremst må det bygges opp tilstrekkelig produksjonskapasitet. Den første tilnærmingen til dette var GEMINI-prosjektet med beboelige solkraftverk høsten 1991, da det allerede var klart at det ville bli nødvendig å kunne lagre strømmen. Allerede da var det klart at blybatterier hadde så katastrofale egenskaper at de ikke ville fungere. Jeg trengte en løsning, så jeg kom over en artikkel om SMES og nevnte det i min første bok. I ettertid er det imidlertid klart at jeg ble lurt av en useriøs rapport den gangen: 5 kWh per kubikkmeter er alt annet enn nyttig. Batteriet som er beregnet på huset, har tross alt 98 kWh per kubikkmeter. Selv om SMES var gratis, ville bare plassen til å installere det bli for dyr. I 2008 skrev jeg studien om litiumbatterier med data fra Dr. Franz Winterberg. De viktigste funnene fra studien:
I 2010 undersøkte jeg spørsmålet: Hvorfor er det solceller, batterier og et avsaltingsanlegg for sjøvann på denne øya ved ekvator? Man kunne også sette opp tre avsaltingsanlegg og så drive 0, 1, 2 eller 3 av dem, avhengig av tilgjengelig solenergi. Overraskende nok vippet lønnsomheten til den ene eller den andre siden, avhengig av tallene som ble brukt for batteriene og avsaltingsanlegget. I hvert fall på den tiden, da batteriene fortsatt var svært dyre. Hvis en rent teoretisk, alltid solfylt øy ved ekvator med bare én enkelt strømforbruker, avsalting av sjøvann, er så komplisert, hva med været, årstidene og et industrialisert land med mange ulike strømforbrukere? Selvfølgelig kan dagens kraftsystem modelleres 1:1 med fornybar energi, men det vil ikke være kostnadsoptimalt. Allerede den gang var det klart at mer vindkraft om vinteren ikke kunne kompensere for mer solenergi om sommeren. Kraft til metan for sommer/vinter-balansering har en svært dårlig virkningsgrad, optimistisk nok 30 %. Det betyr at strømmen om vinteren er dyrere. Jo høyere etterspørsel, desto dyrere. Men hvordan bestemmer du etterspørselen om vinteren? Alle prosessingeniører måtte få presentert prognoser for strømkostnadene for hver måned og bli spurt: Fortsette produksjonen til tross for høye strømpriser eller ta en vinterpause? På denne måten kunne systemet optimaliseres for sommer/vinter-balansering.
Hvorfor ikke spørre mange prosessingeniører om hvordan de ville reagert på visse strømprisscenarier? Hvorfor ikke spørre mange mennesker om hvordan de ville reagert på visse scenarier i fremtiden? På den måten kan systemet optimaliseres for best mulig overlevelse for menneskeheten. Disse betraktningene ga opphav til Etikk, vitenskapen om overlevelse i 2011. Forsøkene på å etablere dette som en vitenskap ved universitetene mislyktes dessverre.
Hvor kunne samfunnet vårt ha vært hvis vi nærmet oss problemene på en vitenskapelig måte? Jeg tror et blikk på Kina viser hva som hadde vært mulig. La oss se på Tyskland og se hva som skjer når ideologi og dogmer ikke gir vitenskapen en sjanse. La oss se på EU, når sokkedukkespill med frivillige organisasjoner blir sett på som en løsning på problemet. "Vi betaler dere for å saksøke selskaper". Hvis Europa ikke skal sakke ytterligere akterut, må vi omsider innta en vitenskapelig tilnærming. Det vitenskapelige samfunnet må frigjøres fra ideologer, dogmatikere og lobbyister. Ytringsfriheten må gjeninnføres. Kampanjer mot ukultur må slås hardt ned på. At jeg kun kunne publisere kritikk og forbedringsforslag om energiomstillingen på EIKE, viser hvor katastrofalt det står til med ytringsfriheten blant energiomstillingstilhengere og klimavernere. Det finnes flere løsninger på alle problemer. For eksempel kraft til metan, underjordisk lagring, kombikraftverk eller kraft til hydrogen, underjordisk lagring, spesielt et hydrogenkraftverk. Det finnes argumenter for begge deler. En avgjørelse kan bare tas ved å veie fordeler og ulemper ved begge systemene nøye opp mot hverandre. I sterk kontrast til dette ble jeg voldsomt angrepet av en fanatiker som var tilhenger av kraft til metan-varianten.
Netto nullutslipp betyr å redusere klimagassutslippene til et nivå som naturen antas å kunne absorbere i lang tid fremover. For de rike betyr dette Opprettholde fattigdom, skape fattigdom, slik at det blir nok utslippsrettigheter igjen til de rike. Se arkitekten og hennes mening om at afrikanere ikke trenger veier.
Å rense planeten tilbake til 350 ppm CO2 betyr rundt 47 000 TWh strøm for å filtrere 1 ppm CO2 fra atmosfæren og resirkulere den til karbon og oksygen. Hvem har råd til det? Bare en rik menneskehet, 10 milliarder mennesker i velstand, kan gjøre det. En million km² med energioptimaliserte bosetningsområder forventes alene å kunne bidra med 150 000 TWh av den elektrisiteten som kreves for global velstand og planetarisk restaurering.
Det handler ikke om hvorvidt aksjene vil være verdt 100 ganger eller 1000 ganger mer om 20 år, eller om de bare vil være verdt noen få øre. Det handler om fremtiden for oss alle. Blir det et stort oppgjør mellom økofascismen og gårsdagens fossiler, eller vil det være mulig å overvinne de dype skillelinjene i samfunnet og inspirere tilhengere på begge sider til et nytt stort mål? Global velstand og planetarisk opprydding i stedet for å redde Restrict-avståelse og klimakatastrofe eller peak oil og litt mer klimakatastrofe. Begge sider må overbevises om at de ikke har noen løsning som er i nærheten av å være levedyktig. På den ene siden må det påvises at netto nullutslipp er et helt utilstrekkelig mål, og at målet i stedet må være en planetarisk opprydding tilbake til 350 ppm CO2. På den andre siden må det vises at solenergi muliggjør en høyere levestandard enn fossil energi. Det handler om overlevelse! Den sosiale situasjonen i 2025 sammenlignet med 2005, ekstrapolert til 2045, er en skrekkverden! Hvis vi lykkes og aksjene dine er verdt 100 ganger mer, er dette bare et tillegg til alle de andre prestasjonene. En ny aksjonær sa "jeg med min svært beskjedne investering", men 400 euro ganger 1 000 euro er også 400 000 euro for alle investeringer frem til prototypen er laget. Det finnes et belønningsprogram for å anbefale aksjen til andre. To av de nye aksjonærene har blitt aksjonærer som følge av dette belønningsprogrammet. Her er detaljene.
Situasjonen har endret seg fundamentalt siden dette selskapet besøkte Slovakia. Nødvendig investeringsvolum er redusert med rundt 90 %. Tiden frem til et salgbart produkt er forkortet med rundt ett år. Reduksjonen på 90 % i investeringsvolum gjør også at hver aksjonær sitter igjen med betydelig flere aksjer. Aksjekursen løftes nå mot våre mål ved hver milepæl. Disse milepælene kan skje på alle områder: Finansielle, nye aksjonærer, nye muligheter til å tiltrekke seg nye aksjonærer. Kontrakter for å bygge prototypen, flere hus og boligfelt. Samarbeid for realisering. Innkjøp, ankomst og testing av viktige tekniske komponenter. |
